Vlaho Bukovac er en av de mest kjente kroatiske malerne og forgjengeren for den moderne kroatiske malerkunsten. Fødehjemmet til Bukovac ble gjenåpnet for publikum i mai 2004. Da hadde denne severdigheten vært stengt i ti år, 3 av årene ble brukt til oppussing.

I tillegg til praktfull arkitektur, et fantastisk uteområde og en beliggenhet i selve bykjernen, er hjemmet mest av alt preget av minnet om en stor og kjent kunstner, hans familiehistorie, og den kunstneriske arven han etterlot seg.

Romløsningen viser at det er et typisk bourgeois hus fra det 19. århundre. Huset er bygd i stein, og har to etasjer med en bakgård (korto) og en romslig hage. Spesielt interessant er de nyoppdagede veggmaleriene som dekket de gamle veggene i østfløyen i huset. Disse veggmaleriene ble malt av den unge Bukovac før han flyttet til Paris. I det som ble brukt som stue (tinel) og som malerstudio, er det idag rundt 30 malerier på utstilling sammen med en del av møbelsamlingen. Samlingen representerer hverdagslige og personlige gjenstander som ble brukt av Vlaho Bukovac. I første etasje er det et eget rom hvor det er jevnlige utstillinger av samtidskunst Bukovac huset er åpent for besøkende hele året.

Mausoleet (vår engelkvinne) til den kjente skipsrederfamilien Račić fra Cavtat ligger på det høyeste punktet på Cavtats havøy Rat, og ble bygd av den kjente kroatiske skulptøren Ivan Meštrović (1883-1962). Byggingen fant sted i 1921, og ble det bygd på samme sted hvor St. Rock kirken hadde stått siden 1400-tallet.

Arkitekturen er utformet slik at mausoleet er en blanding av et minnesmerke, og et religiøst og kunstnerisk rom. Mausoleet preges av en art deco atmosfære, hvor arkitektur og skulptur har fått en likeverdig plass. Mausoleets planløsning er åttekantet med fremtredende kapell i form av et gresk kryss.

Byggingen av mausoleet ble ferdigstilt i 1922, og i 1925 ble det tildelt hovedprisen i den internasjonale utstillingen av moderne industriell og dekorativ kunst i Paris. Inventaret består av relikvier og skulpturer som symboliserer fødsel, død, og evig liv. På kirkeklokken kan man lese: "Oppdag hemmeligheten med kjærligheten, og du vil løse mysteriet med døden, og tro på at livet er evig".

Baltazar Bogišić (Cavtat 1834 - Rijeka 1908) var en jurist og vitenskapsmann kjent over hele Europa. I 1875 flyttet han til Paris. Han var et fullverdig medlem av det kroatiske kunst- og vitenskapsakademiet som ble grunnlagt i 1867. Han ble senere medlem av en rekke andre akademier, og tildelt flere europeiske ordener. Baltazar Bogišić - kolleksjon ble til fra 1909 – 1912, og kolleksjonenen har siden 1955 vært en del av det kroatiske kunst- og vitenskapsakademiets samling.

Kolleksjonen inneholder mer enn 35.000 forskjellige gjenstander. Spesielt interessant er den gamle grafiske samlingen (8185 ark av kroatisk og europeisk herkomst fra 16. til 19. århundre) og en av de tre mest kjente og viktigste numismatiske samlingene i Kroatia (2700 gjenstander). Biblioteket er et av de mest verdifulle i Kroatia på grunn av de mange sjeldne og unike utgavene (15000 titler, 66 inkunabler og 164 manuskripter). Arkivet er av stor vitenskapelig og kulturell verdi med en stor samling av personlig korrespondanse (10092 bokstaver) fra Baltazar Bogišić. Siden 1958 er det rektorens palass som huser Bogišić-kolleksjonen.

På grunn av dårlige forhold og restaureringsarbeid i de ulike rommene, er det mulig å besøke kun enkelte deler av Bogišić - kolleksjonen (malerier, grafikk, fotografier, møbler, keramikk, etnografiske gjenstander, bøker, manuskripter, dokumenter etc.).

Klosteret ble grunnlagt i 1484 og ble bygd på 1400 – og 1500 tallet. Omfattende restaurering ble gjennomført fra 1700 - 1900-tallet. I klosteret finnes det flere verdifulle malerier, som altermaleriet malt av kunstneren fra Dubrovnik, Bozidar Vlatkovic (slutten av 1400-tallet) og et polyptyk av kunstneren Vicko Lovrin (1509/10) fra Dubrovnik. Klosteret har også en lunette av kvinnen av Cavtat som ble malt i 1909 av den kjente maleren fra Cavtat, Vlaho Bukovac.

Bygningen som Pinakothek ligger i i dag ble bygget i 1938 på den ene delen av sognehagen, og ble kalt St. Nicholas' hjem. I 1952 ble den, takket være den daværende sognepresten Don Ivo Dagonig, omgjort til en pinacoteca av en verdifull kunstsamling med rundt sytti utstillinger i beholdningen, for det meste malerier av religiøs karakter. Alle kunstverkene ble laget i intervallet 15-20. århundre.

I dag er standardutstillingen beriket med en permanent utstilling av skjell, fra hele verdenshavene. Samlingen inneholder 3000 eksemplarer og er en av de største private samlingene i denne delen av Europa.

"Skall tilbyr en rimelig måte å koble mennesker til naturen på igjen, og bidrar til å bygge bro mellom oss og den levende verden. Vi håper at utstillingen vår virkelig vil minne deg på å stoppe opp, og legge merke til skjønnheten som omgir oss. La oss åpne våre hjerter, la oss bli bevisste på vår innvirkning på naturen, la oss endre "- sier forfatterne av utstillingen" Glossus humanus "(menneskelig hjerte)

Konavle fylkesmuseum ligger i Čilipi, i bygningen som tidligere fiungerte som byens skattkammer fra 1909. Museumet ble grunnlagt i 1974 etter initiativ fra turistforeningen i Čilipi. Hensikten var å kunne tilby et kulturet tilbud under folkloreopptrednene på søndagene. Takket være en entusiastisk lokalbefolkning kom det museumet på plass.

Under den kroatiske uavhengighetskrigen brant museet ned. En stor del av dagens utstilling var gjemt i museets sisterne og ble dermed reddet fra ødeleggelsene.

Det etnografiske museet i Konavle samler, ivaretar og utstiller ulike typer av spor fra det tradisjonelle livet i Konavle-regionen. Den enorme samlingen av broderte tekstiler laget av broderiforeningen i Cavtat er også en del av den permanente utstillingen i fylkesmueumet i Konavle. I foreningen lærte jenter fra Konavle seg tradisjonelt håndarbeid.

I republikken Dubrovnik var Fort Sokol/Sokol by den største byen med det viktigste fortet i fjellpasset mot innlandet i Bosnia & Hercegovina. Byen var bygd på en illyrisk og romersk festning, noe de romerske detaljene og de romerske mursteinene i veggene vitner om. Formen på fortet har formet seg til den naturlige klippen som fortet er bygd på. Fra fortet og fra kirkegården «Vår kvinne fra Sokol” er det en enestående utsikt utover hele Konavle.

Republikken Dubrovnik overtok makten over Konavle i 1391 etter brødrene Sanković, som på det tidspunktet hersket over området. Fort Sokol, og resten av området blir offisielt en del av republikken Dubrovnik i 1423. På grunn av den viktige strategiske posisjonen, investerte republikken alltid mye i Fort Sokol. Fortet hadde en sisterne, en ammunisjonsdepot, et lagerhus til vin og mat, overnattingsmuligheter for "castellan", vakten, og et eget hus for soldatene. Fortet hadde også en separat bygning som kvinner og barn fra nærliggende landsbyer kunne flykte til i tilfelle det brøt ut krig. Fra toppen av festningen kan man selv idag kjenne på respekt og admirasjon for arven republikken Dubrovnik etterlot seg.

Franskiskanerklosteret St.Blaise ligger i landsbyen Pridvorje under det tidligere rektorpalasset, som var republikkens administrative sentrum i Konavle. Klosteret ble grunnlagt i 1429 etter at Konavle-regionen ble en del av republikken Dubrovnik. Klosteret ble bygd på 1400-tallet, men tok endelig form på 1500-tallet. Gjennom historien ble klosteret ødelagt, og i den kroatiske uavhengighetskrigen brant klosteret ned. I 1999 ble det klosteret restauraert, og har idag vernet status som en del av kulturarven i republikken Kroatia.

Klosteret som ligger på hovedplassen i sentrum er omgitt av boliger og St.Blaise kirke. Tilsammen utgjør disse bygningene klosterformasjonen. I kirken finner man blant annet et trekorskrusifiks, lagd av skulptøren Juraj Petrović fra midten av det 15. århundre, mens hovedalteret er dekorert med en altertavle, og kunstverk fra 1880-tallet av den berømte kroatiske maleren Celestin Medović. Siden 2016 har Institutt for arkeologi og kulturarv i Konavle vært en del av vestfløyen i klosteret.

"På elven Ljuta ble det bygd et vannmøllesystem bestående av åtte vannmøller for mel, to vannmøller for olje og tre stampemøller. Da republikken Dubrovnik kjøpte Konavle stod det 4 møller i den øvre elvestrømmen. Etter 1550 ble et nytt system bygd med navnet «nedre møller», et system som er bevart frem til idag.

Vannmøllene fungerte ved hjelp av et kanalsystem som ble drevet av tre akvadukter. De fleste av bygningene lå på vestsiden av elven, mens stampemøllen Đivanović lå på øst for elven. Vannmøllesystemet var utrolig viktig for økonomien i Konavle, og i republikken for øvrig.

Elvekilden og den øvre elvestrømmen er i dag en vernet naturpark under statlig oppsyn. Vannmøllen er bevart som et kulturelt minnesmonument.

De Illyriske gravhaugene består av ca. 115 steinhauger ligger under Čilipi i Mikulići og Pločice. Haugene er uregelmessig plassert og er derfor vanskelig å nå. I haugene finnes det skjulte inventaret til de gamle illytriske høvdingene. Mithras helligdommer representerer en gud og en okse, kampen mellom det gode og det onde, lys og mørke. To eksempler på Mithras helligdommer og relikvier er kjent for allmennheten: en ligger i kjelleren i Bogišić-huset i Cavtat og en i Močići. Stående grav - steinhauger er i dag en del av kirkegårdene i landsbyene, hovedsaklig i Dunave nær St. Barbara kirken, i Mihanići, Gabrila, Brotnice og i Pridvorje.

Skorsteinene var det som skilte seg ut i den opprinnelige boligarkitekturen i området. Dette er tak i pyramideform som er mørtlet over ildstedet i huset. De er bygget på en spesiell måte uten trekonstruksjon eller annen sikring. Det er registrert 18 slike monumenter i landsbyene Donja Banda, og bare en skorstein i Gornja Banda som ligger i frankiskanerklosteret i Pridvorje.